fredag 23. april 2010

2 jenter fra IOP skal på speiderleir i Norge til sommeren! I den anledning har jeg laget en presentasjonsfilm som de kan vise i Norge! Enjoy!

torsdag 15. april 2010

Klokka er 05.30. jeg har nettopp våknet skikkelig av en småkjølig vind mot ansiktet da jeg satt bakpå MOTO TAXI(motorsykkeltaxi) ned til busstoppet. Det er moto taxi overalt her i Kigali, selv kl 05.00 på morgenen. Og vi hopper på, med stor sekk på ryggen(der jeg bærer alt jeg eier på denne turen), liten sekk på magen(bøker og underholdning til bussturen), og matkurva miJ(koslig kurv som inneholder avokado, små bananer, nøtter og RUNDSTYKKER!!det finner vi ikke overalt! Og de har til og med litt frø!deilig!).
Når jeg skriver dette sitter jeg på bussen fra Kigali(hovedstaden i Rwanda) til Kampala(hovedstaden i Uganda). Foran oss sitter to japanere vi allerede har sett noen ganger tidligere, men det er vel slik det er når man reiser sånn, alle skal dra de samme stedene og se de samme tingene. Vi har tatt masse buss, og 10 timers bussturer er blitt normalt.(Grimstad- Oslo er jo ingenting lenger;) ) Prisen ligger normalt mellom 60-130 NOK, så det er billig og greit! Vi får også sett masse av landskapet! Vi sover som regel en del, men noen ganger er veien for homplete. Det er ofte 5 seter i bredden, men selve bussen er ikke bredere. Tett på lokalbefolkningen:p
Tanzania er et veldig stort land, og har store avstander. Sist busstur vi hadde var først fra Dodoma(hovedstaden i Tanzania) til ett sted som heter Kahama,(9 timer) der overnattet vi på ett shabby hostel(25 kr per pers), og opp kl 05.00 for å ta bussen videre til Rwanda. 12 timers busstur, inkl. mye venting på grensa. De gikk igjennom sekkene våre (sjekka iallefall toppen, de er ikke alltid så nøye med oss hvitinger) og det de så etter var plastikkposer. Det er nemlig forbudt med plastikkposer i Rwanda, noe som fører til overforbruk av papirposer.
Vi har forlatt Tanzania etter nesten 6 mnd. Vi har opplevd mye, og Tanzania er ett nydelig land med mye forskjellig å oppleve!(landsby, zanzibar, safari, kilimanjaro++) Men det er også gøy å se andre land! Første stopp var Rwanda, hovedsakelig for å lære mer om folkemordet i -94, og nå er vi på vei til Uganda. Først Kampala, deretter Jinja(rafting og strikkhopp:s, hvis jeg tørr!) og Mbale. Både i Kampala og i Mbale har jeg venner fra året på Hald, og jeg gleder meg veldig til å treffe de igjen!
Men nå får jeg flytte pennen over på skjemaet for å dra ut av Rwanda! Nyt våren!

søndag 11. april 2010

Rwanda-16 år etter folkemordet



Vi er i Kigali, hovedstaden i Rwanda. Det er 16 år siden ” the genocide”, og memorialweek. Vi har vært på museum for å lære mer om historien. Det er så rart at alle bildene er i farger, det er tidsvitner som er på min alder, og veldig mange av menneskene over 16 år som man ser på gata, har mistet en eller flere av familiemeldlemmene sine. Det er så nylig. En av avdelingene på museet var for å minne alle barna som ble drept.” Til minne om våre kjære barn, som skulle vært vår fremtid”. Det er bilde av noen barn, og under hvert bilde er det en liten plakat der det står oppført bla. yndlingsmat, bestevenn, siste ord og hvordan barnet ble drept. Slått i hjel, slengt i en vegg, slått med en stor kniv, torturert. Helt uskyldige mennesker.


Det er ikke noe dans eller sang rundt i Rwanda denne uka. Flaggene er på halv stang og alle minnes de tapte. Det er noen som ble litt nervøse når jeg sa jeg skulle til Rwanda, men som jeg hadde hørt, har landet hatt en stor fremgang siden 1994. Mitt inntrykk av Rwanda er at det er ett nydelig land, nydelige mennesker, det er mye mer utviklet enn jeg hadde trodd, og jeg føler meg trygg. Det er rart å tenke på at det kun er 16 år siden det skjedde.

mandag 22. mars 2010

På toppen av Afrika!

Jess! Vi klarte det! Den 19 mars, kl. 06.14 kom jeg og Katinka slitne, men lykkelige opp på toppen av Kilimanjaro. Vi hadde gått i 5 dager, og denne 6. dagen begynnte vi å gå ved midnatt. Det var kaldt, veldig sterk vind, og slitsomt, men en nydelig stjernehimmel! Vi gikk fra 4600 moh til toppen som er på 5895 moh. Vi hadde noen små pauser der vi måtte få i oss litt vann og rosiner. Innholdet i flaska ble mindre og mindre, men den ble bare tyngre og tyngre og løfte, jo høyere opp vi kom. Det var bare å ta ett skritt om gangen, jeg prøvde å leve meg inn i en tankeverden, og jeg ba: kjære Gud, gjør føttene mine lette, la de fly!

Da vi nærmet oss toppen begynnte
stjernehimmelen og bli erstattet av en helt fantastisk soloppgang. En lang, rød stripe langs horisonten! Det, og det faktum av vi etter mange dager, endelig hadde nådd målet, gav meg noen doser med ny energi! Det var kaldt, -10 på toppen, så vi har fått vår dose med vinter! En uke holder, iallefall når man bor i telt:D

Her er noen bilder, men det er flere på face!

I dag skal vi til Zanzibar for å møte Sofie! God påske alle sammen!

torsdag 18. februar 2010

En dag i en lokal familie!

Rett før vi dro fra IOP, hadde jeg en dag og en natt i en lokal familie, for å se hvordan det virkelige livet her i landsbyen er! Dette var en interessant opplevelse. Denne familien hadde et fint hus, og hadde tilogmed strøm og TV, noe man ikke finner i veldig mange hjem i landsbyen. Hvis jeg hadde blitt sendt til et hjem der alle delte en seng, ville de gitt meg senga og selv sovet på gulvet den natta. Gjestfriheten er for stor til at det er lurt, så da er det bedre å være hos noen som har en ekstra seng.

Dagen bestod av masse matlaging.
Vi var på markedet og handlet, og vi slakta ei av hønene deres, for så å lage middag av denne.
Over ser du bilde av den stakkars høna, før og under henrettelsen. Deretter måtte vi fjerne fjøra, og dele den opp. vi fant til og med ett ferdig egg, som jeg var så heldig å få speilegg av. deretter kokte vi kjøttet, og stekte noe av innvollene. denne dagen tenkte jeg at jeg skulle virkelig nyte det å være gjest, og kanskje få meg et godt kjøttstykke, og ikke noe innvoller.dette så virkelig godt ut! men da vi skulle spise, tok mammaen i huset plutselig å lesset innvollene over på min tallerken og sa"special for guests". og da er det bare å smile og spise i vei! Det var virkelig ikke ille, men det er morsomt at det er det som ses på som de gode delene!


Ellers gikk mye av tiden med til oppvask, vaske huset, vaske klær og arbeide på åkeren. Disse jentene er flinke til å jobbe, og de står på! Det er ikke bare, bare å være tanzanianer nei!

lørdag 13. februar 2010

Sol, sommer og festival- Zanzibar!


Nå er vi på kafè med trådløst internett! Det er en gode vi ikke er vant til lengre! Så endelig har jeg fått lastet opp litt bilder!

Vi er på festival! Det er så varmt at vi holder på å renne bort. I går spilte Mari Boine, noe som var veldig bra, men ellers er det mest afrikansk musikk! Det er en liten og koslig festival, noe som vekker skral minner:) Det som er topp med å være på festival her på Zanzibar, er at sannsynligheten for at det kommer til å regne er svært liten:)


Scenen med noen tradisjonelle arfikanske musikere















Gatene i stonetown er trange og
forferdelig uorganiserte,
ikke akkurat drømmestedet
for slike som meg, de uten
retningsans:p

onsdag 10. februar 2010

Sauti za busara!

Vi har forlatt IOP, og er nå blitt backpackere! først går turen til Zanzibar, der det denne uken er musikkfestival! SAUTI ZA BUSARA! det er masse afrikansk musikk på programmet, også skal Mari Boine ha konsert! Vi fikk en liten smakebit da vi var på Mari Boine konsert i den norske ambassadørens hus i går kveld!
Det var stor overgang å komme fra Ilula og IOP, og hit til Dar es Salam med fest i ambassadørens hus. Det er som å være i to forskjellige verdner! Den ene der de fleste bor i jordhytter, den andre med konsert i et nydelig hus med svømmebasseng. Ilula er nok litt slik mange tenker at Afrika er. Fattig og lite utviklet. Men jeg er glad for at vi får se forskjellige steder av landet! det gir oss mange forskjellige opplevelser. I Ilula er det ikke internett, så vi måtte dra ca 2 timer til Iringa for å sjekke mailen og slikt. Nå blir det nok litt mer tilgang til internett, og derfor mer oppdatering på bloggen! Håper dere har det fint der hjemme i kulda!

torsdag 7. januar 2010

IOP trenger stoette!!!!

Dersom du har lest innlegget under, ser du at IOP gjor veldig viktig arbeid i Ilula og Iringa regionen. Det er fantastisk for oss som er her aa se hvor mye det hjelper mennesker i omraadet. Jeg er virkelig stolt av aa vare med paa dette arbeidet!

Men det er desverre ikke gratis aa gjore dette. IOP trenger pengestotte for aa komme seg igjennom dette aaret. Det er daglig drift av Barnehjemmet som er det mest trengende omraadet. Vi trenger sponsorer til aa betale lonn for ansatte, ca 150 us dollars i mnd. Vi trenger ogsaa stotte til daglig drift, og mat og dagligdagse behov til jentene som bor paa barnehjemmet. Kanskje DU kan ha en av jentene som fadderbarn for 200 kr. i mnd? Hvis det er litt i meste laget for din lommebok, er det mulig aa spleise med naboen!:) vi holder ogsaa paa aa opprette '"Friends of IOP". Dette gaar ut paa at du betaler ett fast belop i mnd som gaar til drift av IOP's prosjekter. Engangsbelop er ogsaa veldig bra!

Vi ville satt veldig pris paa om du kunne hjelpe til med dette. Enten om du gir ett bidrag, eller om du forteller om dette til venner og kjente, eller til bedrifter. (Eller best av alt-begge deler:D) tTa kontakt med meg paa mail eller skriv en kommentar her paa bloggen.
Du kan virkelig vaere med paa aa gjore en forskjell!

TANZANIA OG IOP SITT ARBEID

Til naa har det blitt mest oppramsing av hva vi har opplevd og gjort, men naa har jeg endelig faatt til til aa skrive litt laererike saker om tanzania og IOP.

TANZANIA
*Av 177 land er Tanzania rangert som nr 162 paa UN's Human Development Index for 2006.
*Nationalprodukt per. pers er ca. 350 US dollars i aaret. Altsaa mindre enn 1 dollar per dag.
*Gjennomsnittlig levealder er 46 aar.
*Gjennomsnittlig anntall barn per kvinne er 5 stk.
*69.4% av befolkningen over 15 aar kan lese og skrive.
*Barn under 5 aar: 126 av 1000 doer.

-Tanzania har ca. 38 mill. innbyggere, fordelt paa mer enn 120 stammer. Masai stammen er en av de store.
-90% av befolkningen starter primary education, men kun 7% fullforer secundary education. Dette er pga. mangel paa skoler, daarlige laerere og mangel paa penger.

I folge Human Development Index 2007, var 5,6% av Tanzanias befolkning HIV smittet. Men dette er kun de som er registrert, saa det faktsike antallet er mye hoyere. Iringa regionen, her vi jobber, har hoyest antallet HIV smittede I hele Tanzania. For 2 aar siden var det en HIV testing kampanje I omraadet. 500 testet seg, 380 var positive. Grunnen til at det er et hoyt antall smittede her, er at det gaar en hovedvei gjennom regionen. Det er ca. 7 timers kjoretur fra Dar es Salam, og derfor et bra sted aa overnatte for trailersjaaforer ol. I tillegg forbedrer de veien, og det er derfor mange veiarbeidere som befinner seg I regionen. Disse tar kontakt med de lokale jentene, som ser paa dette som en fin mulighet til aa faa penger, saape, mat og andre ting de er desperate etter. Jentene prostituerer seg, og faar en saape, 500 TSH( ca.2,5 NOK), ol. I betaling. Dette forer til at fler og fler blir HIV smitta, og mange unge jenter blir gravide. Paa en secondary school var det 25 jenter som var gravide.

Ut ifra dette ser man at det er mye som kan forandres til det bedre, og det er nettop det IOP arbeider med.

IOP
IOP startet med aa sponse 5 studenter I 1998. I dag arbeider IOP i 12 forskjellige landsbyer og mer enn 1100 studenter for stotte. Hver student har sin egen sponsor som dekker skoleutgiftene. Studenetene som gaar paa secudnary school og oppover, maa jobbe 40 timer paa IOP I aaret for aa gjore seg fortjent til dette. Det er veldig viktig at de ikke bare faar og faar, men at de jobber og gjor seg fortjent til det de faar. det koster ca 3000 NOK(+ og -) aa gaa paa skole ett aar. Det er det ikke mange familier som har raad til aa betale, saa dette er et viktig arbeid! Det gir en lysere fremtid for mange barn og unge.

HIV testing og informasjon er ogsaa en viktig del av IOP’s arbeid. Angaaende problemet med prostitusjon og veiarbeiderne og slikt, har iop fatt stotte til aa drive informasjonsarbeid blant skoleelever i omraadet. Naa i juleferien har de hatt seminarer med nesten 100 unge jenter og gutter. Det er alt for liten almennkunnskap om HIV, prevansjon +++, saa forhaapentligvis vil dette gjore en forskjell.

IOP’S MISSION STATEMENT
TO PROVIDE EDUCATION, HOMES, AND LIFE SKILLS TO ORPHANS, MOST VUNERABLE CHILDREN, YOUTH AND WOMEN FOR THE PURPOSE OF MAKING THEM BECOME SELF RELIANT AND RESPONSIBLE CITIZENS OF TANZANIA.

Her er en oversikt over IOP’s prosjekter:
Sponsor programe, foster family, orphanage, shops, workshop, pre school, microfinance, girl guide, volunteers and fund rising.

Disse prosjektene er underveis:
gesthouse, restaurant, high school, libary