fredag 13. november 2009

Det er gøy å vente på visum!

vi fant plutselig ut at vi måtte dra til Dar es salam for å fornye visumet. så tirsdag morgen tok vi fatt på den 8 timer lange bussturen, passe tiltak. men det ble helt konge! det har vært kjempegøy å vente på visum, og jeg kunne godt ventet lengre. vi har bodd hos en norsk familie som jobber for KN. jeg var forberedt på å sove på ett kontor eller noe, men så kom vi hit til gode senger med airc. på rommet og alt. vi har fått melkesjokolade og grove rundstykker med brunost! de har varm dusj og do man kan sitte på! de har også tv, filmer, sofa og internett! selv om vi ikke har vært borte lengre enn 1 mnd, var det veldig deilig å leve litt " luksus". dagene har godt med til avslapping ved og i bassenget, shopping og i går hadde vi oss en dagstur til Bongoyo, en øy rett utenfor Dar. det var helt fantastisk! en liten zanzaibar! vi snorkla rundt og så på fisk og skjell, bada masse, slappa av og nøyt livet! helt topp, bare litt kipt at vi endte opp som to tomater. (og er derfor ekstra takknemlige for airc. på rommet:)
det er rart hvor mye man verdsetter de selvsagte tinga når man ikke er vandt til å ha dem! men i morra er det tilbake til "bushen". tilbake til strøm som kun er på fra 19-24, vann som er på noen ganger i uka, doen som er ett hull i bakken, og vi gleder oss!

HIV- testing

IOP har mange prosjekter. Barnehjem, skole, fosterfamilier, sponsorprogram for studenter+++. vi var med 2 sykesøstre fra IOP for å ha info og gratis og frivillig testing av HIV i to landsbyer. Det var mange sterke inntrykk. Det var ei jente på 22 år som kom inn sammen med sønnen sin på 8 mnd. først testen jenta positivt, og valgte derfor å teste sønnen også. vi satt der og var kjempenervøse og hadde ett stort håp om at testen skulle vise negativt, men det gjorde den ikke. 8 mnd, og HIV positiv.

vi kan ikke snakke flytende swahili ennå, og skjønner lite av det sykesøstrene sier. vi må derfor bare følge med på reaksjoen, men det gikk nesten ikke ann å se på de som ble testet om de de fikk beskjeden positiv eller negativ. ingen tårer eller noen ting. folk lever mye tettere på døden her. snakker folk om fremtiden er det neste uke.

jeg var faktisk litt imponer over hvor bra utstyr sykesøstrene hadde med. en sprøyte, et blodprøveglass og en testbrikke(som viste om du var positiv eller negativ etter ca 5 min) til hver person som ble testet. men testingen ble gjort i ett mørkt og skittent rom. i tillegg dreiv ei a de som er ansvarlige for oss frivillige og samla høner i ett av hjørnene i det samme rommet. hun hadde fått beskjed om å kjøpe med seg noen høner hjem til middag. plutselig begynte den ene høna å løpe rundt og rundt i rommet, og ho løp etter for å fange den. og i midten satt sykesøstera å testa en person for HIV. ja, man kan vel si det sånn at noen ting er litt anderledes enn man ville gjort det i norge.