fredag 23. april 2010

video

2 jenter fra IOP skal på speiderleir i Norge til sommeren! I den anledning har jeg laget en presentasjonsfilm som de kan vise i Norge! Enjoy!

torsdag 15. april 2010

Klokka er 05.30. jeg har nettopp våknet skikkelig av en småkjølig vind mot ansiktet da jeg satt bakpå MOTO TAXI(motorsykkeltaxi) ned til busstoppet. Det er moto taxi overalt her i Kigali, selv kl 05.00 på morgenen. Og vi hopper på, med stor sekk på ryggen(der jeg bærer alt jeg eier på denne turen), liten sekk på magen(bøker og underholdning til bussturen), og matkurva miJ(koslig kurv som inneholder avokado, små bananer, nøtter og RUNDSTYKKER!!det finner vi ikke overalt! Og de har til og med litt frø!deilig!).
Når jeg skriver dette sitter jeg på bussen fra Kigali(hovedstaden i Rwanda) til Kampala(hovedstaden i Uganda). Foran oss sitter to japanere vi allerede har sett noen ganger tidligere, men det er vel slik det er når man reiser sånn, alle skal dra de samme stedene og se de samme tingene. Vi har tatt masse buss, og 10 timers bussturer er blitt normalt.(Grimstad- Oslo er jo ingenting lenger;) ) Prisen ligger normalt mellom 60-130 NOK, så det er billig og greit! Vi får også sett masse av landskapet! Vi sover som regel en del, men noen ganger er veien for homplete. Det er ofte 5 seter i bredden, men selve bussen er ikke bredere. Tett på lokalbefolkningen:p
Tanzania er et veldig stort land, og har store avstander. Sist busstur vi hadde var først fra Dodoma(hovedstaden i Tanzania) til ett sted som heter Kahama,(9 timer) der overnattet vi på ett shabby hostel(25 kr per pers), og opp kl 05.00 for å ta bussen videre til Rwanda. 12 timers busstur, inkl. mye venting på grensa. De gikk igjennom sekkene våre (sjekka iallefall toppen, de er ikke alltid så nøye med oss hvitinger) og det de så etter var plastikkposer. Det er nemlig forbudt med plastikkposer i Rwanda, noe som fører til overforbruk av papirposer.
Vi har forlatt Tanzania etter nesten 6 mnd. Vi har opplevd mye, og Tanzania er ett nydelig land med mye forskjellig å oppleve!(landsby, zanzibar, safari, kilimanjaro++) Men det er også gøy å se andre land! Første stopp var Rwanda, hovedsakelig for å lære mer om folkemordet i -94, og nå er vi på vei til Uganda. Først Kampala, deretter Jinja(rafting og strikkhopp:s, hvis jeg tørr!) og Mbale. Både i Kampala og i Mbale har jeg venner fra året på Hald, og jeg gleder meg veldig til å treffe de igjen!
Men nå får jeg flytte pennen over på skjemaet for å dra ut av Rwanda! Nyt våren!

søndag 11. april 2010

Rwanda-16 år etter folkemordet



Vi er i Kigali, hovedstaden i Rwanda. Det er 16 år siden ” the genocide”, og memorialweek. Vi har vært på museum for å lære mer om historien. Det er så rart at alle bildene er i farger, det er tidsvitner som er på min alder, og veldig mange av menneskene over 16 år som man ser på gata, har mistet en eller flere av familiemeldlemmene sine. Det er så nylig. En av avdelingene på museet var for å minne alle barna som ble drept.” Til minne om våre kjære barn, som skulle vært vår fremtid”. Det er bilde av noen barn, og under hvert bilde er det en liten plakat der det står oppført bla. yndlingsmat, bestevenn, siste ord og hvordan barnet ble drept. Slått i hjel, slengt i en vegg, slått med en stor kniv, torturert. Helt uskyldige mennesker.


Det er ikke noe dans eller sang rundt i Rwanda denne uka. Flaggene er på halv stang og alle minnes de tapte. Det er noen som ble litt nervøse når jeg sa jeg skulle til Rwanda, men som jeg hadde hørt, har landet hatt en stor fremgang siden 1994. Mitt inntrykk av Rwanda er at det er ett nydelig land, nydelige mennesker, det er mye mer utviklet enn jeg hadde trodd, og jeg føler meg trygg. Det er rart å tenke på at det kun er 16 år siden det skjedde.

mandag 22. mars 2010

På toppen av Afrika!

Jess! Vi klarte det! Den 19 mars, kl. 06.14 kom jeg og Katinka slitne, men lykkelige opp på toppen av Kilimanjaro. Vi hadde gått i 5 dager, og denne 6. dagen begynnte vi å gå ved midnatt. Det var kaldt, veldig sterk vind, og slitsomt, men en nydelig stjernehimmel! Vi gikk fra 4600 moh til toppen som er på 5895 moh. Vi hadde noen små pauser der vi måtte få i oss litt vann og rosiner. Innholdet i flaska ble mindre og mindre, men den ble bare tyngre og tyngre og løfte, jo høyere opp vi kom. Det var bare å ta ett skritt om gangen, jeg prøvde å leve meg inn i en tankeverden, og jeg ba: kjære Gud, gjør føttene mine lette, la de fly!

Da vi nærmet oss toppen begynnte
stjernehimmelen og bli erstattet av en helt fantastisk soloppgang. En lang, rød stripe langs horisonten! Det, og det faktum av vi etter mange dager, endelig hadde nådd målet, gav meg noen doser med ny energi! Det var kaldt, -10 på toppen, så vi har fått vår dose med vinter! En uke holder, iallefall når man bor i telt:D

Her er noen bilder, men det er flere på face!

I dag skal vi til Zanzibar for å møte Sofie! God påske alle sammen!

torsdag 18. februar 2010

En dag i en lokal familie!

Rett før vi dro fra IOP, hadde jeg en dag og en natt i en lokal familie, for å se hvordan det virkelige livet her i landsbyen er! Dette var en interessant opplevelse. Denne familien hadde et fint hus, og hadde tilogmed strøm og TV, noe man ikke finner i veldig mange hjem i landsbyen. Hvis jeg hadde blitt sendt til et hjem der alle delte en seng, ville de gitt meg senga og selv sovet på gulvet den natta. Gjestfriheten er for stor til at det er lurt, så da er det bedre å være hos noen som har en ekstra seng.

Dagen bestod av masse matlaging.
Vi var på markedet og handlet, og vi slakta ei av hønene deres, for så å lage middag av denne.
Over ser du bilde av den stakkars høna, før og under henrettelsen. Deretter måtte vi fjerne fjøra, og dele den opp. vi fant til og med ett ferdig egg, som jeg var så heldig å få speilegg av. deretter kokte vi kjøttet, og stekte noe av innvollene. denne dagen tenkte jeg at jeg skulle virkelig nyte det å være gjest, og kanskje få meg et godt kjøttstykke, og ikke noe innvoller.dette så virkelig godt ut! men da vi skulle spise, tok mammaen i huset plutselig å lesset innvollene over på min tallerken og sa"special for guests". og da er det bare å smile og spise i vei! Det var virkelig ikke ille, men det er morsomt at det er det som ses på som de gode delene!


Ellers gikk mye av tiden med til oppvask, vaske huset, vaske klær og arbeide på åkeren. Disse jentene er flinke til å jobbe, og de står på! Det er ikke bare, bare å være tanzanianer nei!

lørdag 13. februar 2010

Sol, sommer og festival- Zanzibar!


Nå er vi på kafè med trådløst internett! Det er en gode vi ikke er vant til lengre! Så endelig har jeg fått lastet opp litt bilder!

Vi er på festival! Det er så varmt at vi holder på å renne bort. I går spilte Mari Boine, noe som var veldig bra, men ellers er det mest afrikansk musikk! Det er en liten og koslig festival, noe som vekker skral minner:) Det som er topp med å være på festival her på Zanzibar, er at sannsynligheten for at det kommer til å regne er svært liten:)


Scenen med noen tradisjonelle arfikanske musikere















Gatene i stonetown er trange og
forferdelig uorganiserte,
ikke akkurat drømmestedet
for slike som meg, de uten
retningsans:p