Vi er i Kigali, hovedstaden i Rwanda. Det er 16 år siden ” the genocide”, og memorialweek. Vi har vært på museum for å lære mer om historien. Det er så rart at alle bildene er i farger, det er tidsvitner som er på min alder, og veldig mange av menneskene over 16 år som man ser på gata, har mistet en eller flere av familiemeldlemmene sine. Det er så nylig. En av avdelingene på museet var for å minne alle barna som ble drept.” Til minne om våre kjære barn, som skulle vært vår fremtid”. Det er bilde av noen barn, og under hvert bilde er det en liten plakat der det står oppført bla. yndlingsmat, bestevenn, siste ord og hvordan barnet ble drept. Slått i hjel, slengt i en vegg, slått med en stor kniv, torturert. Helt uskyldige mennesker.
Det er ikke noe dans eller sang rundt i Rwanda denne uka. Flaggene er på halv stang og alle minnes de tapte. Det er noen som ble litt nervøse når jeg sa jeg skulle til Rwanda, men som jeg hadde hørt, har landet hatt en stor fremgang siden 1994. Mitt inntrykk av Rwanda er at det er ett nydelig land, nydelige mennesker, det er mye mer utviklet enn jeg hadde trodd, og jeg føler meg trygg. Det er rart å tenke på at det kun er 16 år siden det skjedde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar