Jess! Vi klarte det! Den 19 mars, kl. 06.14 kom jeg og Katinka slitne, men lykkelige opp på toppen av Kilimanjaro. Vi hadde gått i 5 dager, og denne 6. dagen begynnte vi å gå ved midnatt. Det var kaldt, veldig sterk vind, og slitsomt, men en nydelig stjernehimmel! Vi gikk fra 4600 moh til toppen som er på 5895 moh. Vi hadde noen små pauser der vi måtte få i oss litt vann og rosiner. Innholdet i flaska ble mindre og mindre, men den ble bare tyngre og tyngre og løfte, jo høyere opp vi kom. Det var bare å ta ett skritt om gangen, jeg prøvde å leve meg inn i en tankeverden, og jeg ba: kjære Gud, gjør føttene mine lette, la de fly!Da vi nærmet oss toppen begynnte
stjernehimmelen og bli erstattet av en helt
fantastisk soloppgang. En lang, rød stripe langs horisonten! Det, og det faktum av vi etter mange dager, endelig hadde nådd målet, gav meg noen doser med ny energi! Det var kaldt, -10 på toppen, så vi har fått vår dose med vinter! En uke holder, iallefall når man bor i telt:DHer er noen bilder, men det er flere på face!
I dag skal vi til Zanzibar for å møte Sofie! God påske alle sammen!
